Kjedelige dager

For en måned siden mistet jeg jobben min. Den siste perioden har vært en tung tid med mange kjedelige dager.

Det er ikke enkelt å miste sin egen arbeidsplass. Man føler at man ikke bidrar til samfunnet, og ikke har den samme verdigheten som tidligere.

depressedDet var ganske brutalt å få nyheten om at jeg ikke lenger skulle møte på arbeidsplassen hver dag. I 20 år har jeg jobbet som servitør på en restaurant i området. Forrige måned ble det klart at de måtte gjennomføre en kraftig nedbemanning på grunn av økonomiske problemer. Da ble jeg dessverre bedt om å fratre min stilling med umiddelbar virkning. Jeg skal ikke legge skjul på at det ble noen svært tunge dager i etterkant. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å komme tilbake i arbeidslivet.

Jeg har vært innom NAV for å drøfte hva jeg skal holde på med fremover. Dessverre har de ikke akkurat vist seg særlig villige til å hjelpe meg. Det virker som de bare vil sette meg på trygd og la tiden gå. I mellomtiden må jeg reise på noen kurs som er helt meningsløse i min situasjon. Det er ingen som gjør noe som helst for å skaffe meg en ny jobb.

Jeg har veldig lyst til å komme meg tilbake i arbeidslivet. Hver dag blir det kjedeligere å se på TV fra morgen til kveld. Jeg føler selv at jeg kan bidra med mye mer enn å slite ut min egen sofa. Det er trist at man ikke skal få jobbe når man føler man kan yte noe tilbake til samfunnet.

Leave a Comment